Så du er i pappaperm. Eller kanskje på vei ut i pappaperm. Eller ingen av delene - hva vet jeg. Jeg vet at jeg selv, og sikkert mange med meg, tror i det lengste at pappaperm betyr store mengder fritid. Men la meg opplyse deg. Sånn er det ikke gitt.
Du er fremdeles på jobb - du har bare fått ny sjef. En til tider litt sutrete sjef. Men så til poenget her: Hva skal man fylle dagene med? Jo det skal jeg teste da vettu. Eller vi.Aktivitetsmølla
Etter noen timer med en sutrete 8 måneders spise og bæsjemaskin (som slår av Xboxen), så innså jeg at vi måtte finne på noe. For det første er det noe å gjøre, annet enn å spise, se på Timmy Tid og skifte bleier. Men enda viktigere er det at jo flere inntrykk poden får i løpet av en dag, jo mer mettet blir han både fysisk og psykisk, og jo lettere sovner han inn når han skal. Vinn vinn for alle.
Så for svingene - til poenget!
Vi tester: Mating av ender
Det var en fin dag, solrik og varm, og vi hadde et tørt brød i brødboksen. En perfekt andematedag. Vi bor også et steinkast fra en egnet knekk i Akerselva, så avsted med oss.
La meg begynne med å understreke at skal man få maks ut av denne aktiviteten, så kan det lønne seg å vente til junior kan stå og gå selv, og ikke minst kaste brødsmuler til endene selv. Isteden for å stappe dem i truten.
Men vi gjør det beste av situasjonen vi befinner oss i. Det endte i alle fall med at det var meg som matet endene og hyttet med neven til de enerverende måkene. Han satt for det meste ganske stille i vogna og observerte det hele. Med steinansikt. Om han fikk spesielt mye ut av det er litt vanskelig å si, men hans fascinasjon for fugler har vedvart, så noe kan han jo ha fått med seg.
Der sto vi altså, midt i en myldrende, buktende kakafonisk masse av fjær og nebb. Det var kaotisk og moro for meg, og som sagt liker jeg i alle fall å tro at han nøt forestillingen han og. Endene og duene kom ganske nær, og dette er nok en aktivitet jeg kommer til å gjenta med ham når han blir litt eldre. Nærkontakt med dyr er alltid gøy - selv om det er bedritne måker.
På minussiden kan nevnes at det sjelden finnes toaletter eller muligheter for skift. Se også opp for hundedritt.
Det hele var over ganske raskt, men han sov godt den natta og drømte utvilsomt om ender og brødsløsing. Morro for unga!
La meg begynne med å understreke at skal man få maks ut av denne aktiviteten, så kan det lønne seg å vente til junior kan stå og gå selv, og ikke minst kaste brødsmuler til endene selv. Isteden for å stappe dem i truten.
Men vi gjør det beste av situasjonen vi befinner oss i. Det endte i alle fall med at det var meg som matet endene og hyttet med neven til de enerverende måkene. Han satt for det meste ganske stille i vogna og observerte det hele. Med steinansikt. Om han fikk spesielt mye ut av det er litt vanskelig å si, men hans fascinasjon for fugler har vedvart, så noe kan han jo ha fått med seg.
Der sto vi altså, midt i en myldrende, buktende kakafonisk masse av fjær og nebb. Det var kaotisk og moro for meg, og som sagt liker jeg i alle fall å tro at han nøt forestillingen han og. Endene og duene kom ganske nær, og dette er nok en aktivitet jeg kommer til å gjenta med ham når han blir litt eldre. Nærkontakt med dyr er alltid gøy - selv om det er bedritne måker.
På minussiden kan nevnes at det sjelden finnes toaletter eller muligheter for skift. Se også opp for hundedritt.
Det hele var over ganske raskt, men han sov godt den natta og drømte utvilsomt om ender og brødsløsing. Morro for unga!
